Finansier hobbyen din – 3 gode råd
Få inspirasjon til din hobby og fritid

Category Archives:Heste

Finansier hobbyen din – 3 gode råd

Finansier hobbyen din – 3 gode råd

Det er sunt å ha en hobby. Man får koblet av fra hverdagens stress, uansett om det dreier seg om golf eller modellfly. Alle burde ha en hobby, og det finnes mange hobbyer som nesten ikke koster noen penger i det hele tatt. Hvis du for eksempel liker å pusle i hagen så koster det som regel mindre enn hvis du for eksempel er hobbyfotograf eller interessert i hester. I hvert fall hvis du er veldig opptatt av hobbyen din, og hele tiden vil ha det beste utstyret eller det beste utstyret for deg og din hest. Noen hobbyer krever simpelthen en større finansiering enn andre. Her følger noen gode råd til hvordan du kan få finansiert hobbyen din, slik at du ikke behøver å bekymre deg over om du er i stand til å fortsette og dyrke interessene dine.

Finn et billig forbrukslån

Hvis du er amatørfotograf eller hesteinteressert så kommer man noen ganger over et tilbud man ikke kan si nei til. Kanskje det er en spesiell linse som plutselig er på tilbud og som du alltid har siklet etter. Eller kanskje du får et tilbud om å overta en hest. Desperasjonen oppstår hvis man ikke har pengene akkurat der og da. Kanskje tilbudet kommer på slutten av måneden eller man akkurat har brukt pengene på en ny oppvaskmaskin. Hvis man vet at det kommer penger inn på kontoen snart så kan det være smart å søke om et lån på dagen.

Ex. nominell rente fra 6,39 % til 21,95 %. Effektiv rente fra 6,81 % til 24,4 %. Eff. rente 13,2 %, 150.000 o/10 år, kostnad: 112.573, totalt: 262.573.

Søk om refinansiering

Det skal sies klart og tydelig at en refinansiering ikke betyr at du plutselig får flere penger. Det betyr bare at du må betale mindre i renter og gebyrer. Hvis du har flere forskjellige lån så kan det være smart å søke om en refinansiering. Refinansiering betyr kort fortalt at du opptar et nytt lån for å betale dine andre lån. De ulike lånene blir dermed samlet til ett lån, og du slipper flere månedlige gebyrer og administrasjonsgebyrer. Og hvis du bruker en sammenligningstjeneste, som for eksempel Moneybanker, så kan du sannsynligvis også få en lavere rente enn det du har på de aktuelle lånene du vil samle til ett. En refinansiering er sunt for din økonomi og er derfor en god måte å hjelpe til med finansieringen av hobbyen din, siden du får færre utgifter.

Bruk en sammenligningstjeneste når du søker om lån

Det er utrolig mange utbydere på nettet som kan hjelpe deg med et lån. Hvis ikke banken eller familien kan hjelpe, så er disse långiverne din eneste mulighet til å få et lån.

Det kan nesten virke som en umulig oppgave å begynne og lete etter det beste og billigste forbrukslånet på nettet. Derfor burde du benytte deg av en sammenligningstjeneste som Moneybanker. Her sender du kun én søknad av sted og får svar fra flere forskjellige utbydere. Deretter kan du se nærmere på de tilbudene du får presentert, før du eventuelt underskriver på en låneavtale.

Når du skal vurdere hvilket lånetilbud som er det beste for deg, er det viktig at du for det første kikker på den effektive renten. Det er dette tallet som best indikerer hvor dyrt eller billig lånet er.

I tillegg skal du huske å få tilsendt selve tilbudet. Den effektive renten kan nemlig ikke helt defineres før den står svart på hvitt i de endelige papirene fra låneutbyderen.

Og husk å søke mange forskjellige steder. Det er fullstendig uforpliktende å samle inn tilbud, og du forplikter deg først til lånet når du underskriver på låneavtalen.

Hestens utviklingshistorie – kort fortalt

hesten

Gjennom funn av skjeletter av forhistoriske hester, har det vært mulig å rekonstruere hestens utvikling og opprinnelse. Spesielt funn gjort i Nordamerika, har vært med til å kunne datere de første hestelignende dyrene tilbake til Tertiær-tiden (50 millioner år tilbake i tid). Les mer om hestens historie her i denne artikkelen, og drømmer du om en hest? Da kan du få hjelp til finansieringen her.

Hesten vandret langt

Hesten oppstod i Nordamerika, og utviklet seg på de store åpne gresslettene. Fra Nordamerika utvandret hesten siden til Mellom- og Søramerika samt Asia. Den gangen var det landfast forbindelse mellom Sibir og Alaska. I Europa, Asia og Afrika utviklet den seg videre til medlemmer av hestefamilien vi kjenner i dag, nemlig hester, sebraer og esler.

De nordamerikanske villhestene, Mustangene, er alle ferale dyr. Med andre ord kan man si de er etterkommere fra importerte tamdyr fra tiden etter at Columbus gjenoppdaget Amerika.

Alle nålevende hestearter er nært beslektede, og mange kan til og med få avkom sammen – men dessverre er avkommet som oftest sterilt.

Slekten Equus

Samtlige nålevende medlemmer av hestefamilien, som sebraer, esler og hester med alle de forskjellige raser og underarter, er medlemmer av den samme slekten Equus. Den moderne hesten heter Equus caballus, mens den vesle Sør-Afrikanske fjellsebraen heter Equus zebra. Disse artene er basert på hesteformer som levde i Europa, Asia og Afrika, men som opprinnelig stammet fra Nordamerika.

I den Pleistocene perioden, hvor mennesket oppstod, døde de amerikanske hestetypene ut samtidig med mammutter og sabeltanntigre. Det er ikke helt klart hva som er årsaken til dette, men noen teorier går ut på at det er et resultat av menneskets jakt og bruk av ild.

Spennende evolusjonshistorie

Hestens utvikling startet i Nordamerika, og det har blitt funnet utallige skjeletter av utdødde hesteraser. Derfor har også mange naturhistoriske museer laget glimrende utstillinger om hestens evolusjon. En evolusjonshistorie som er riktig spennende, for det dreier seg om hvordan hesteaktige arter utviklet seg fra små hundelignende hesteforfedre. I Eocen-perioden levde disse antagligvis av frukt og blader i store skogområder.

Fra fire tær til én tå

Som hesteinteressert, så kan man ergre seg litt over den vesle Hyracotherium, som er en 50 millioner år gammel hestestamform. Skulderhøyden var på kun 25 cm, og tennene var alminnelig pattedyrstenner. Den hadde fire tær på forbenene, og tre på bakbenene. Den hadde også poter, var godt tilpasset omgivelsene sine, og eksisterte faktisk i 20 millioner år. De to formene som avløste Hyracotherium var Orohippus og Epihippus. Disse skilte seg mest fra hverandre ved at tennene var annerledes. Noe som passet bra, for i perioden som kom, Oligocen-perioden, ble de store gresslettene til, og her vokste det en seigere type gress. Utviklingen gikk fort, og for 10 millioner år siden var hesteslekten mangfoldig. På denne tiden fant man mindre hester som var bladetere i skogen, til store en-tåede steppedyr.

Pliohippus, som oppstod i Miocen, eksisterer langt inn i den følgende Pliocen-perioden, og anses for å være forfaderen til Dinohippus, en slekt med alle de moderne hestekarkterene. Denne slekten mener man i dag danner grunnlaget for utviklingen av Equus-slekten, som oppsto i Pliocen-perioden for 4 millioner år siden. Her utviklet mange tre-tåede og en-tåede hestetyper seg side om side, men det var kun denne entåede slekten som overlevde Pleistocen-istidene.

 

 

Hesten i sjakkspillet

chess

En annen fritidsbeskjeftigelse som inkluderer hester, er sjakk. Vi snakker selvfølgelig om de to brikkene som er oppstilt nest ytterst på den nederste raden ved oppstart.

Sjakk er jo egentlig et strategisk krigsspill, så i antikken var det naturlig å inkludere disse praktfulle dyrene i stridighetene. Faktisk var det en avgjørende faktor. En krigsherre i gamle dager måtte ta i betraktning størrelsen på fiendens og sitt eget kavaleri. I forhørene av krigsfanger var det et viktig spørsmål hvor mange hester de besatt.

Viktig så vel på slagmarken som på brettet

Hestene var avgjørende for rask forflytning, frakt av materiell og det å storme fiendens linjer i det avgjørende angrepet. Således kom den inn som brikke i strategiske vurderinger, og derfra inn i sjakkspillet.

Ettersom sjakkspillet etter sigende ble oppfunnet i India, var det først elefanten som hadde hestens posisjon på brettet. De indiske småkongene hadde stor respekt for denne tungvekteren, som selvfølgelig også hadde stor status ved hoffene. Da spillet spredte seg utover til steder hvor det ikke fantes elefanter, ble den altså byttet ut med en hest. Eller kanskje var det bare lettere for spillmakerne å skjære ut hester.

Blant barn som lærer å spille sjakk, er hesten den mest populære brikken. Ikke bare ser den ut som noe de vet hva er, den kan også hoppe over de andre brikkene! Det er det den eneste som kan. Små sjakkspillere som boltrer seg rundt på det rutete brettet med hester som kontinuerlig hopper og hopper, er et vanlig og kostelig syn.

Men de skal en modnet sjakkspiller til for å kunne utnytte kavaleriets fulle potensial. I en fastlåst posisjon på brettet kan den lille hesten utføre mirakler de mektigere brikkene, som tårnet og dronningen, ikke er i stand. Med et fikst lite hopp er den bak fiendens linjer og skaper forvirring. Det gir rom for at de andre brikkene kan skape et gjennombrudd.

Hesten symbolverdi i andre spill

Alle spill burde ha en liten hest som kunne komme til unnsetning av og til. Den vanlige kortstokken burde absolutt ha en hest blant bildekortene. I tarot er et av kortene en ridder på hest. Det får vel være godkjent.

Hesten og andre figurer kan selvfølgelig erstattes med rene symboler eller tall, men det er nå likevel koselig med hest. I gambling er det stort sett rene tall, selv om enkelte, som enarmede banditter (slot-maskiner) kan ha figurer.

Liker du å spille, har hestogfritid.no en bonuskode til deg. Du kan gå til ComeOn bonuskode, og følge informasjonen du får videre derfra.

 

 

 

Konkurrere med hest

islending

Har du egen hest eller rir fast på et ridesenter? Da har du kanskje drømt om å konkurrere i en eller annen hestesportsgrein? Rir du western eller klassisk? Eller er du selvlært? Det er mulig for alle å bli med på konkurranser, men man må nok gå gradene før man kommer opp på et visst nivå.

dressur2

Mange tror at det er kun pengene som avgjør om man hevder seg innen ridesporten. Og det har man jo absolutt delvis rett i. Man kommer selvfølgelig ingen vei uten penger i denne tids- og utstyrskrevende sporten. Mange riktig gode ryttere har aldri blitt lagt merke til, rett og slett fordi de ikke har midler til å konkurrere. Først og fremst trenger man en godt skolert hest, noe som i utgangspunktet kan være dyrt nok! Deretter trengs det transportmuligheter, og en egen hestehenger kan være en løsning. Men da kommer dette med stor nok bil for å trekke hengeren. Er bilen og hengeren for tunge til sammen, så må man dessuten oppgradere sertifikatet. I tillegg til dette må man ha riktig utstyr til både hest og rytter, samt tid til å flette og pusse hesten godt før stevnet.

konkurranse1

Den enkleste måten å komme i gang med å konkurrere er om det arrangeres stevne på ridesenteret der du allerede rir aktivt. Slik kan du prøve om dette er noe for deg og hesten din, eller den hesten du rir på time. Kanskje er det andre som konkurrerer på samme stall, og da har de gjerne mulighet til å ta med deg og hesten din i samme henger etter hvert.

Det finnes mange ulike grener å konkurrere i. Innen klassisk ridning gjelder bla. dressurridning, sprangridning, galoppløp, felt- og langdistanseritt. Innen westernridning finnes det et utall varianter, slik som reining, team penning, cutting, barrel race etc. Innenfor hesterasen Islandshest kan man delta i spesielle løp for gangartene tølt og pass. I tillegg kan man konkurrere innen kjøring, i alt fra travløp til avanserte vognøvelser med en eller flere hester. Her gjelder det bare å finne sin egen stil!

islandshest

Få flere tips om hestekonkurranser her.

Ta med hesten til utlandet

hest hopper

Dersom du driver med konkurranseridning på høyt nivå, kan det hende du blir nødt til å ta med deg hesten din ut av landet noen ganger. Kanskje er du en aktiv langdistanserytter, og da vet du nok at de mest spennende og viktigste konkurransene foregår i araberhestens hjemland; Arabia.

løper

Eller driver du med sprangridning? Da er det jo slik at skal man opp på et visst nivå, så hjelper det lite å kun konkurrere innenfor Norges grenser. Dette gjelder ikke minst innen mange westerngrener, slik som cutting og team penning, der det konkurreres med krøtter. Norge avventer fortsatt godkjenning til å drive med slike konkurranser!

western

Det kan også hende at du trenger å ta med hesten ut av landet grunnet ferietur, til treningsopphold eller bedekning. Ja, med en så globalisert verden som vi lever i nå, så er det vel egentlig bare naturlig av vi får lyst til å ta med vår firbente venn ut av landet på nye eventyr!

Men før du begynner å planlegge reisen med hest til utlandet, er det lurt å sette seg inn i reglene for inn- og utførsel av hest. Her er det i alle tilfeller snakk om midlertidig utførsel av hest, og slik skal den også tollklareres hos Tollvesenet før den blir utført. Når man stopper på grensen på vei hjem, skal den deklareres som gjeninnført. Legg merke til at dersom du kun skal ha med hesten på ferie, uten å påkoste den noe i form av trening, bedekning eller veterinærbehandling, skal den ikke deklareres ut av landet. Da holder det at du har papirene i orden, der det dokumenteres at den er norsk.

dressur

Her kan du får mer inngående informasjon om emnet fra Mattilsynet. Her kan du dessuten lese mer om de unntakene som gjelder for hestekonkurranser i nordiske land. Man har nemlig forsøkt å gjøre det enklere for konkurranseryttere som reiser mye rundt i Europa/Norden.

Kontakt i tillegg din veterinær i god tid før reisen, slik at du forsikrer deg om at alle vaksiner og lignende er i orden og riktig registrerte. Helsesertifikatet skal være utfylt av godkjent veterinær fra Mattilsynet. Husk i tillegg at hesten din skal være registrert med godkjent hestepass. Her kan du lese mer om saken.

Fjordhesten – en norsk skatt

Fjording

Fjording

I og med at det kom en morsom sak i posten, fikk jeg lyst til å blogge litt om Fjordhesten. Postmannen kom på porten med en uventet, stor og flat pakke. Da husket jeg det; det var den kalenderen som har dratt frem og tilbake over havet to ganger! En Fjordhestkalender fra Australia! Grunnen er at jeg har venner som er aktive innen oppdrett og reklame av Fjording der nede, og denne gangen fikk jeg altså kalenderen til «Fjord Promotional Group of Australia» i hendene. Les gjerne mer om dem her.

Fjord

Ut i fra bildene ser man at de satser på den gode gamle og kraftige typen hest, og populariteten er stor. Kanskje blir Australia det nye Amerika for Fjordhestens popularitet? Det skader i hvertfall ikke, for som mange vet, så er denne gamle, ærverdige hesterasen kommet på listen over hesteraser i fare for utryddelse. Det bør vi som nordmenn med vikinganer absolutt ikke tillate oss, spør du meg. I tillegg til å være en ekte vikinghest, regnes den som en av verdens eldste hesteraser. Den har mange fellestrekk med villhesten og da spesielt przewalskihesten. Det rett oppstående manet med den sorte stripen i midten , og som gjerne fortsetter mer brunlig i fargen nedover ryggen, er typiske kjennetegn for villhester. I tillegg menes det at den har vært med på å forme Islandshesten.

Det aller beste med Fjordhesten (her kunne jeg ramset opp tusen ting!) er at den er en kløpper på å beholde roen og hodet kaldt i de aller fleste situasjoner. Den er en perfekt familiehest, for med sine rolige bevegelser og gode gemytt kan den brukes til ALT. Min først hest var selvfølgelig en Fjording, og her var det ikke snakk om hverken innridning eller innkjøring. Nei, det var absolutt nok å slenge på en sal eller feste vogna, og den treårige hesten var faktisk klar til bruk! Dette er et minne som sitter igjen i kroppen, for makan til velvillig og rolig hest har jeg før eller siden aldri møtt. Jeg brukte den til alt fra dressur, hopping og fjellriding til kjøring og å trekke meg på ski om vinteren.

Jeg må bare innrømme det, noen ganger får jeg lyst til å kjøpe meg ei flott hoppe og starte litt avl selv. For tanken på at Fjordhesten en dag kan bli borte får faktisk tårene til å sprenge frem i øynene. For meg er denne hyggelig og flotte hesten selve symbolet på Norge, vikinger og norsk natur. I og med at jeg i voksen alder har begynt med westernridning, så eier vi nå to herlige Quarter-hester. Men uansett hvor forelsket jeg er i Quarterhesten, så blir ikke minnet om Fjordingen borte. Jeg er sikker på at når kroppen min eldes, så finner du meg heller oppi vogna bak en nydelig gul fjording enn på ryggen av en westernhest… Og da helst en jeg har avlet frem selv!

vogn

En annen gang skal jeg skrive om mine Fjordhestopplevelser i Australia, men det får dere ha til gode!

Hvordan lære å ri som godt voksen?

jente

jente

Er du en av dem som har en drøm om å komme deg opp på hesteryggen og galloppere over viddene mens vinden rusker i håret? Det er faktisk aldri for sent! Det er naturligvis lettere å lære å ri jo tidligere du begynner, for som barn er man gjerne mer uredd og lettlært, både fysisk og psykisk. Likevel, det finnes faktisk mange mennesker som lærer å ri i godt voksen alder. Da snakker vi gjerne om så mye som helt opp i femtiårsalderen eller senere!

Min mann var ca 35 år da jeg begynte å lære ham opp. I dag er han 40, og helt lidenskapelig opptatt av hestesporten. Så fort han har et ledig øyeblikk, bare MÅ han ut på ridetur eller helt enkelt jobbe med hesten sin på banen. Han er rett og slett bitt av den falige basillen som vi kaller hest!

elv

Ofte møter jeg folk som skal på ridetur for første gang, siden ridesenteret der jeg holder til kan tilby turridning på rolige hester. Disse menneskene er gjerne i 40- eller 50 åra, og de lærer faktisk ganske fort. Jeg ser at mange foretrekker å starte med turridning, siden det gjerne oppleves som lettere enn å ri på banen. Men det er også farligere… Hestene går riktignok i rekke, og du trenger ikke styre så mye så lenge de er godt dresserte til dette. Men til og med verdens snilleste hest kan bli skremt, og da kan det være greit å vite hvordan man skal henge med og deretter stoppe den!

riding

Så mitt råd til alle nybegynnere er: Begynn med noen leksjoner på banen, og ri deretter ut på rolig tur. Lær i det minste hvordan man sitter riktig i travet, svinger og stopper, samt har riktig posisjon i salen. Sitter du feil, gjør hesten gjerne feil i forhold til hjelperne. Hold ryggen rak, så lærer du i tillegg hvordan man skal bære kroppen riktig når man kommer ned på bakken. Jo eldre man blir, jo lettere er det å utvikle svai rygg eller bøyd holdning. Riding er faktisk en flott måte å bli bevisst på dette.

Når du endelig føler deg klar til en ridetur, kommer du til å få et nytt syn på naturen. Det er faktisk morsommere å ri på tur enn å gå. Man har bedre utsikt, og man slipper å slite så mye i oppoverbakkene! Og best av alt, man kan tilbakelegge mange flere kilometer til hest enn til fots. God ridetur!

På rideferie i utlandet

på stranda

på stranda

Det er mange gode grunner til å dra utenfor landets grenser for å feriere. Dette gjelder også hestereiser. Det ene er at prisnivået er mye lavere i mange andre land, og det andre er at det kan være lettere å finne steder som spesialiserer seg på ulike nivåer og greiner.

Du finner alt fra fjellritt, jungelturer, villdyrsafari på hesteryggen, ranchferier, jaktturer, familiepakker, riding langs stranden og mye mer. Det enkleste er gjerne å gå rett til et firma som spesialiserer seg på slike turer, og da kan jeg anbefale enten det erfarne firmaet XXL adventure eller det danske firmaet Hippo Tours.

image

På nettet kan du finne alt det du drømmer om. Hvorfor ikke en tur blant ville elefanter på savannen, eller håpe at du ikke bli spist av en krokodille mens du galopperer langs stranden i Australia? En kan jo ønske seg litt fredeligere turer også. Jeg har nettopp kommet over et av Europas største hestesentre, som faktisk befinner seg på den nydelige øya Sardinia i Italia. Her kan du leke cowboy og samtidig bo på et luksuriøst feriested like ved sjøen. Ta en titt her på alt de kan tilby, også for barnefamilier! Eller kanskje ønsker du å føle deg som en litt mer ekte cowboy og dra på ranchferie i Arizona?

giro-a-cavallo-nella-monument-valley_tqd2c.T250

Noen steder, slik som i Canada, kan du til og med være med på jakt fra hesteryggen. Her er det bjørn og elg i stort antall, og du blir guidet av lokale jegere. Den vanligste formen for rideferie i utlandet er kanskje turridning fra sted til sted. Slik får du oppleve den ekte siden av det landet du besøker, for fra hesteryggen har du tid til å se deg rundt.

Lykke til med ferieforberedelsene, og kontakt gjerne andre som har reist før deg for tips og gode råd.

Norge fra hesteryggen

tur

tur

Vi nærmer oss ferietiden med stormskritt, og mange har nok allerede booket ferien sin. Likevel vil jeg gi et tips til mine naturinteresserte lesere; ta en titt på norges vakre natur fra hesteryggen! Det finnes mange ridesentre spredd over hele Norges land, der flere er spesialister på ukesturer i fjellet. Du kan velge mellom alt fra enkle dagsturer til å ri en hel uke fra sted til sted. Eller bo på samme sted ei hel uke, og ta dagsturer derfra.

Det kan lønne seg å ha litt erfaring med ridning fra før, spesielt for å motvirke unødvendige fall og ømme muskler. Er du erfaren bør du lete etter en gruppe med andre erfarne ryttere, for ingenting er kjedeligere enn å ri en hel uke i skrittgang! Er du derimot uerfaren, bør du gjøre det samme, men motsatt: Søk etter et sted som tar imot nybegynnere, og legg opp til litt enklere program. Husk at ingenting gjør deg ømmere i baken og musklene ellers enn en dag i salen.

ridetur

Her på dette nettstedet kan du få mangetips til steder du kan dra. Det finnes dessuten ulike hesteraser på de forskjellige stedene, og de vanligste er islandshest, døl og fjording. Alle disse rasene er stødige på beina i terrenget, og har godt gemytt. Islandshestene er gjerne litt mer fyrrige, og passer fint til viderekomne. Deres behagelige gangart som kalles «tølt» er en flott opplevelse, spesielt om du samtidig flyr over flate vidder på høyfjellet. Du finner faktisk islandshestturer på Dovrefjell! 

En annen ting å tenke på er riktig utstyr. Finn ut mest mulig om hva slags terreng og værforhold du skal oppsøke på turen. Skal dere krysse elver, kan det være lurt å ri med høye ridestøvler i gummi. Hvis ikke er det mer komfortabelt med ridesko og leggchaps. De fleste ridesentre i Norge benytter den klassiske ridestilen, men om du finner et sted med westernridning, bør du være klar over at cowboystøvler egner seg best.

Lykke til med ferieforberedelsene, og god tur i salen, på fjellet!

Islandshestens popularitet i Norge


Om man er litt borti hestemiljøet i Norge, så finner man fort ut at Islandshesten har fått en høy stjerne. Ikke bare er de dyre i innkjøp, om man sammenligner med andre hester og ponnier, men de er først og fremst en elsket hest. Islandshest-tilhengerne ser du sjelden eller aldri ri andre hesteraser. De holder seg til sine spesielle venner med de komfortable gangartene tølt og pass, og tar gjerne med seg hesten sin helt opp på fjelltoppene. Dette er nemlig hester som kommer seg dit ”man ikkje kunne tru at nokon kunne bu”!

islandshest

Det er mye man kan si om islandshesten. Dens aner kommer fra våre egne gamle hesteraser, slik som Fjordingen. Den har blitt bevart som egen rase i tusenvis av år på øya Island, og har derfor utviklet seg til den spesielle, lille, sterke hesten den er i dag. Man kan si den er blitt foredlet innad i egen rase, for her er det ikke snakk om tilførsel av noe typisk araberblod!

Uansett, islandshestens fyrrige gemytt er ikke så ulikt araberhestens, men den er samtidig lettere å ha med og gjøre. Den er ikke like sta som mange andre urhester, men har heller vilje til å lære, kombinert med god fremdrift. Derfor er dette en morsom hest som egner seg like godt for barn som for voksne. Her i Norge er den nok blitt så populær fordi det faktisk gir status å eie en god islandshest, samtidig som den er hardfør og nøysom å holde. De fem gangartene er helt avgjørende her, for ingenting er så behagelig som å tølte i full fart fremover på tur. Du humper ikke opp og ned i salen, og det går nesten like fort unna som å galoppere!

utehest

Noen kan kanskje mene at islandshesten egentlig er en ponni, for høyden er ikke så mye å skryte av. De ligger vanligvis mellom 135-145 cm. Men en islandshest er veldig sterk, for den utvikles sent og skal ris inn etter fylte fem år. Da har den til gjengjeld sterk rygg og kan brukes lengre enn andre hesteraser. De kan godt bære ryttere opptil 100 kg på ryggen! Det er litt vanskelig å forstå, for beina deres er slanke og hovene små, og de gir slett ikke inntrykk av sin egen kraft. Det arrangeres også mange konkurranser for islandshesten, da med mye fokus på gangartene. Her kan du finne hester som er verd flere hundre tusen kroner! En siste ting man kan nevne, er at de kommer i alle regnbuens farger, fra mørkebrun til flekkete. Så er du på jakt etter en kjekk familiehest, så ta gjerne en titt på islandshesten her.