Hestens utviklingshistorie – kort fortalt
Få inspirasjon til din hobby og fritid

Hestens utviklingshistorie – kort fortalt

hesten

Gjennom funn av skjeletter av forhistoriske hester, har det vært mulig å rekonstruere hestens utvikling og opprinnelse. Spesielt funn gjort i Nordamerika, har vært med til å kunne datere de første hestelignende dyrene tilbake til Tertiær-tiden (50 millioner år tilbake i tid). Les mer om hestens historie her i denne artikkelen, og drømmer du om en hest? Da kan du få hjelp til finansieringen her.

Hesten vandret langt

Hesten oppstod i Nordamerika, og utviklet seg på de store åpne gresslettene. Fra Nordamerika utvandret hesten siden til Mellom- og Søramerika samt Asia. Den gangen var det landfast forbindelse mellom Sibir og Alaska. I Europa, Asia og Afrika utviklet den seg videre til medlemmer av hestefamilien vi kjenner i dag, nemlig hester, sebraer og esler.

De nordamerikanske villhestene, Mustangene, er alle ferale dyr. Med andre ord kan man si de er etterkommere fra importerte tamdyr fra tiden etter at Columbus gjenoppdaget Amerika.

Alle nålevende hestearter er nært beslektede, og mange kan til og med få avkom sammen – men dessverre er avkommet som oftest sterilt.

Slekten Equus

Samtlige nålevende medlemmer av hestefamilien, som sebraer, esler og hester med alle de forskjellige raser og underarter, er medlemmer av den samme slekten Equus. Den moderne hesten heter Equus caballus, mens den vesle Sør-Afrikanske fjellsebraen heter Equus zebra. Disse artene er basert på hesteformer som levde i Europa, Asia og Afrika, men som opprinnelig stammet fra Nordamerika.

I den Pleistocene perioden, hvor mennesket oppstod, døde de amerikanske hestetypene ut samtidig med mammutter og sabeltanntigre. Det er ikke helt klart hva som er årsaken til dette, men noen teorier går ut på at det er et resultat av menneskets jakt og bruk av ild.

Spennende evolusjonshistorie

Hestens utvikling startet i Nordamerika, og det har blitt funnet utallige skjeletter av utdødde hesteraser. Derfor har også mange naturhistoriske museer laget glimrende utstillinger om hestens evolusjon. En evolusjonshistorie som er riktig spennende, for det dreier seg om hvordan hesteaktige arter utviklet seg fra små hundelignende hesteforfedre. I Eocen-perioden levde disse antagligvis av frukt og blader i store skogområder.

Fra fire tær til én tå

Som hesteinteressert, så kan man ergre seg litt over den vesle Hyracotherium, som er en 50 millioner år gammel hestestamform. Skulderhøyden var på kun 25 cm, og tennene var alminnelig pattedyrstenner. Den hadde fire tær på forbenene, og tre på bakbenene. Den hadde også poter, var godt tilpasset omgivelsene sine, og eksisterte faktisk i 20 millioner år. De to formene som avløste Hyracotherium var Orohippus og Epihippus. Disse skilte seg mest fra hverandre ved at tennene var annerledes. Noe som passet bra, for i perioden som kom, Oligocen-perioden, ble de store gresslettene til, og her vokste det en seigere type gress. Utviklingen gikk fort, og for 10 millioner år siden var hesteslekten mangfoldig. På denne tiden fant man mindre hester som var bladetere i skogen, til store en-tåede steppedyr.

Pliohippus, som oppstod i Miocen, eksisterer langt inn i den følgende Pliocen-perioden, og anses for å være forfaderen til Dinohippus, en slekt med alle de moderne hestekarkterene. Denne slekten mener man i dag danner grunnlaget for utviklingen av Equus-slekten, som oppsto i Pliocen-perioden for 4 millioner år siden. Her utviklet mange tre-tåede og en-tåede hestetyper seg side om side, men det var kun denne entåede slekten som overlevde Pleistocen-istidene.